Dette er IKKE gamperock

Dette må ha kosta ei formue, fastslo den legendariske Willy B (bildet), da han anmeldte Kjøtts like legendariske 12-tommer. Bortsett fra det med prisen hadde han rett, og ga toppkarakteren fem stjerner. Les anmeldelsen fra Nye Takter sommeren 1980 her.

Intervjuet som ødela Kjøtt

- Dette intervjuet ødela Kjøtt, sa en rasende Helge Gaarder til Yan Friis, like etter at Kjøtt ble oppløst. Les det historiske Det Nye-intervjuet fra 1981, der Michael Krohn og Helge Gaarder baksnakker hverandre og krangler for åpen notatblokk.

Den hele og fulle sannhet om Kjøtt (så langt)

Hvem var Kjøtt? Og hvorfor? Venstresidas plateselskap Mai ga svarene i popstjerne-stil da bandet hadde fått ordentlig platekontrakt, og dermed måtte få ordentlig presseskriv. 

"Mannen på taket" var en jente

Litt for sent kom jeg på "I don't like Mondays". Var Bob Geldof og Michael Krohn inspirert av samme seriemorder?

Postpunk-bokbad

"Urbane problemer" rocket Tanum Karl Johan onsdag ettermiddag. Det kom uventet mange folk og uventet få forfattere (Stig Sæterbakken var hjemme med sykt barn. God bedring!) Og Trygve Mathiesen spilte Holy Toy, trolig for første gang på Tanum Karl Johan, det også. Yngve Knausgård fortalte om da han trøstet lillebror Karl Ove da han hadde sin første kjærlighetssorg, ved å spille The Aller Værste for ham.
Ordstyrer Marius Lien var så selvutslettende høflig og flink at han ikke nevnte sin egen bok i Morgenbladet-serien, deLillos' "Suser avgårde". Hvor han blant annet viser mange av disse bandene svevde rundt i samme postpunk-ursuppe i Oslo, på steder som Renegat, Villa Casbah osv. Så likte du Kjøtt (og det liker jo alle) eller dePress, les deLillos-boka også

Hvem var best: Kjøtt, The Aller Værste eller dePress? Det skal avgjøres en gang for alle på postpunk-bokbad i dag, 16.30 på Tanum Karl Johan. Stig Sæterbakken, Yngve Knausgård, Trygve Mathiesen og meg kommer for å spille favorittlåter og snakke om norsk post-punk. Trygve Mathiesen har som mange vet skrevet  boka om hele epoken, "Fra hardcore til a-ha: Norsk post-punk 1980-1985". Mens vi andre har skrevet hver vår bok om ett sentralt postpunk-band og -album: Sæterbakken om dePress "Block to Block", Knausgård om The Aller Værste "Materialtretthet", jeg om "Kjøtt". Det kan bli en sjelden sjanse til å høre "Urbane problemer" i full offentlighet. Det er lov å stille vanskelige spørsmål fra salen.

Går det an å ha langt hår og samtidig spille pønk?

Det var ett av de store spørsmålene, da Geir Rakvaag gjorde det første større intervjuet med Kjøtt, utenom fanzineverdenen. Det sto på trykk i Nye Takter, som da var en frittstående musikkavis, april 1980, da bandet nettopp hadde gitt ut sin første singel.
--

Går det an å ha langt hår og samtidig spille pønk? Er det noen vits i å skrive politiske tekster? Rekker en nattoget til Bergen om en innleder et intervju med

KJØTT

kl 21.30 om kvelden?

Geir Rakvaag prøver å finne svar.

Hvor fort leser Vinger?

32 minutter tok det Audun Vinger å lese boka om "Block to block", og så brukte han 16 minutter på å skrive anmeldelsen, opplyser han selv: 
http://www.vinduet.no/Anmeldelser/Herfra-ser-jeg-krumningen-paa-jordkloden.
Fredag annonserte han an han skulle anmelde alle de ti bøkene i Morgenbladet Topp 100-serien fortløpende, og oppfordret spente lesere til å legge seg i sovepose foran pc-en.
Her har jeg ventet i Ajungilak-en hele helga, men Vinger hadde tydeligvis tatt fri. Siden det nå er en ny arbeidsdag er han sikkert i gang igjen, og jeg er begynt å telle ned til han kommer til Kjøtt-boka på 4. plass. Hvis han begynner på jobb kl 09, og bruker ca 50 minutter på å lese og anmelde hver bok, skulle han ferdig med Kjøtt-anmeldelsen ca kl 15.00 idag. Jeg har vært raus og inkludert ti minutters pause pr time for publisering, tissing, matpakke osv., samt ti minutter ekstra for Røyksopp-boka som er litt tjukkere og har flere vanskelige ord.
Da samles vi foran vinduet.no kl 15.

 

Krohn vs Gaarder - ti år etter

Opp fra skrivebordsskuffen: Kjøttbok-bloggen setter igang med å, eh, "frigjøre" historisk materiale fra arkivene.
Vi starter etter slutten, med et møte mellom Helge Gaarder og Michael Krohn, ti år etter at Kjøtt ble startet og åtte år etter at Kjøtt ble oppløst. Arbeiderbladet/Nye Takters Anders Giæver intervjuet Krohn og Gaarder ved utgivelsen av samleplata "1979-81". Anders Giæver har gitt tillatelse til å legge ut hele intervjuet her på bloggen.

--
Arbeiderbladet 23. august 1989:
FINS DET NO' BAND SOM ER BEDRE ENN KJØTT?


- Finnes det noen vegetarpølser her, flirer ex-Kjøtt-vokalist Helge Gaarder og myser over spisekartet.
- Jeg har ikke blitt vegetarianer, legger han til nesten unnskyldene, - men etter som jeg blir en eldre mann, er jeg blitt litt mer forsiktig med kjøttinntaket.
Av ANDERS GIÆVER
- Jeg trodde aldri jeg skulle få se Michael drikke vin, fortsetter Helge med et anerkjennende blikk på sin gamle trommeslager. - Han var alltid så jævlig streit når vi var på turne; når jeg tok en halvliter, bestilte han en youghurt.
- Det er imaget mitt det, sier Michael fornøyd.

Mannen fra The Aller Værste: "Fin bok"

"Fin bok, altså, om en fin plate. Og en fin tid". Dette skriver Selveste Sverre Knudsen, The Aller Værste-mann og forfatter, i anmeldelsen av boka om Kjøtt i Dagsavisen i dag. Og ingen kommer til å tro meg når jeg sier at jeg ikke hadde noe med dette å gjøre, men: Jeg hadde ikke noe med dette å gjøre.
Dagsavisen har ordentlige anmeldelser av alle de ti bøkene i topp 10-serien i dag, over fire sider. Og en bra kommentar fra min sidekick Geir Rakvaag om det å kåre de beste norske platene. Igjen uten at jeg hadde noe med det å gjøre. Han drev og maste igår om jeg kunne hjelpe med å laste ned noen bilder fra internett, men jeg insisterte på at jeg var inhabil...

Høyspent, elektrisk og deilig

Som vist på Rockheim: Her er videoen som åpner boka om Kjøtt, med sangen som åpner plata "Kjøtt". Opptaket er fra det eneste musikkprogrammet som fantes på norsk tv høsten 1980, "Videotek" på NRK. 31 år etter er Kjøtts selvtitulerte 12-tommer kåret til den fjerde beste norske plata gjennom tidene, i avstemningen blant 100 norske musikere, som sluttføres i Morgenbladet i dag. På lista er Kjøtt bare slått av Radka Toneff og a-ha. Kjøtts "Kjøtt" er dermed den beste norskspråklige rockplata noensinne, ifølge denne kåringen. Boka jeg har skrevet om Kjøtt forteller om hvordan Kjøtt ble Kjøtt, hvordan plata ble til, og hvorfor den har oppnådd en slik status. Jeg har opprettet en blogg i tilknytning til boka, både fordi jeg har funnet mange artige intervjuer, presseklipp o.l  som jeg kan legge ut på bloggen framover. Men vel så viktig: For at leserne og andre engasjerte kan komme med korrigeringer og andre fortellinger om Kjøtt(etter at boka gikk i trykken, har jeg allerede oppdaget et par faktafeil. Doh! Mer om det siden).
Men for nå: Løp som en gal, Helge Gaarder!