torsdag 24. november 2011

Intervjuet som ødela Kjøtt

- Dette intervjuet ødela Kjøtt, sa en rasende Helge Gaarder til Yan Friis, like etter at Kjøtt ble oppløst. Les det historiske Det Nye-intervjuet fra 1981, der Michael Krohn og Helge Gaarder baksnakker hverandre og krangler for åpen notatblokk.




Da Yan Friis møtte Helge Gaarder og Michael Krohn en sommerdag i 1981, var Kjøtt allerede begynt å gå mot slutten. Det påfølgende intervjuet i Det Nye inneholder så mange godbiter at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne å plukke. Deler er sitert i boka mi Kjøtt: Kjøtt (hva? Har du ikke kjøpt den ennå?). Men her kan du lese hele, helt gratis.

Saken sto på trykk i Det Nye 30. juni 1981, idet Kjøtt var på vei til Polen for den legendariske turneen med The Aller Værste og dePress, som vi skal komme tilbake til på bloggen.
Bær over med den lange ingressen og innledningen.
Etter intervjuet  forteller Yan Friis om hva som skjedde.

--


Kjøtt - et stykke storby-Oslo:
-Neonlys er vakkert! 
Fra v Per Tro, Erik Aasheim, Helge Gaarder, Jøran Rudi, Michael Krohn.
Bildene er tatt av Petter Berg.
For ti år siden digget Michael Deep Purple, mens Helge satt med langt hår og skjegg og sang om jordbærhager. I dag styrer de samme båt - i vill fart over asfalt og betong. Kjøtt heter skuta, og drivstoffet er dynamitt. Les videre og finn to forskjellige mennesker med forskjellige meninger, men felles mål. Og regn ikke med agitasjon for grønne bølger, kyr og landsbygd... for Kjøtt drømmer ikke, de biter.



Velkommen til et fritt fall gjennom Kjøtts verden. To motpoler sitter foran meg. 27 år gamle Helge Gaarder, en idealistisk og alvorlig tenkende mann. 21 år gamle Michael Krohn, en sympatisk gi-faen-fyr. Sammen utgjør de Kjøtts komponist-kjerne. De trekker i hver sin ende av tauet, uenige, men med et felles mål i musikken. Michael er ansvarlig for den minimalistiske genistreken "Et nytt og bedre liv" (som var å finne på Kjøtts egenproduserte debut-single, utgitt for drøyt ett og et halvt år siden): "I morgen skal jeg starte et nytt og bedre liv/da drar jeg inn til Oslo og kjøper meg en kniv/i morgen skal jeg starte/et nytt og bedre liv/da drar jeg ned til Drøbak/og tar mitt eget liv". Hans Jæger svever et sted i bakgrunnen her, hva?

- Ja, jeg hadde akkurat vært gjennom den første boken i trilogien "Syk Kjærlighet" da jeg skrev den. Det er egentlig en slags kjærlighetssang. Forhold - opp og ned som det går. Jenta jeg er sammen med, bor i Drøbak… Jeg skrev den på to minutter, smiler Michael beskjedent.
Michael liker ikke å skrive for konkret og direkte om saker, han foretrekker det tvetydige.
- Det er mye tøffere. Du slår bedre på det. Ellers stempler folk deg umiddelbart, og de avslører fort at du ikke har peil.
Og det synes ikke Michael er noe gøy.
- Michael er den mest meningsløse i gruppa, og jeg den mest meningsfulle, sier Helge med et flir.

DET RASKESTE BANDET
Kjøtt var en av de første punk-gruppene i Norge - på vinyl.
- Rekkefølgen var Pink Dirt, Oslo Børs, Kjøtt og Hærverk… så vidt jeg husker.
Helge fortsetter:
- Ingen av oss var punkere i punk-uniform. Men ambisjonen var å være det raskeste bandet. Musikken vår har jo forandret seg radikalt siden den gang.
- Du er 27, Helge, så du må ha spilt rock ganske lenge. Hva gjorde du før punken?
- Det var ikke straight rock. En annen type musikk. Hasj-musikk…

Michael bryter inn:
- Han stilte på disse frikonsertene på St Hans-haugen (i Oslo) i begynnelsen av 70-årene. Satt og spilte sitar. Hadde masse hår og skjegg.
- Vi gjorde bl.a Beatles "Strawberry Fields Forever" på norsk, "Jordbærhagen"…
Helge synes all musikk før 1977 er bånn. Men Michael er av en annen mening (og generasjon), han smiler vinnende og sukker:
- "Fireball"! Deep Purple. Knall saker.

- Punk, da. Hvordan oppdaget dere den musikken?
- "God Save The Queen" - den var hel-digg, sier Michael begeistret.
- Men vi leste om det først, i engelske musikkaviser. Så hørte vi den Sex Pistols-singlen, og ikke minst Clash' første LP. Særlig den. Selv coveret stakk seg ut der det sto blant alle superstar-coverne og myke menn, sier Helge.

NEONLYS ER VAKKERT
- Du (Helge) har uttalt deg temmelig krast om folks tilbake-til-naturen-drømmer, den grønne bølge, landsbygda og alt det der… Og du har kalt det borgerlig SV-sprøyt - eller noe slikt.
- Jeg hater det! Det er bare en drøm, en drøm for velutdannende mellomlagsfolk, borgerbarn som fremmer sine egne interesser. SV-ere…
- Halvparten bor på Nesodden, skyter Michael inn.
- Nei, jeg elsker byen. Neonlys er vakkert. Jeg synes det! Og jeg hater den tullete mentaliteten… jeg mener, de landsby-romantikerne får jo hetta bare de ser ei bikkje eller ei ku! Så jævla romantisk!
Michael liker byen.
- Fint å bo i by. På landsbygda blir folk helt teite. De har bare bedehus og motorsykkel-gjengen å velge imellom. Her i byen får du alt…
- Landsbygd-romantikerne privatiserer sin egen idyll, roper Helge.
- Men kan du virkelig mene at storbyen er et estetisk skue?
- Ja, absolutt! Selv det mest ødeleggende og grusomme har en estetisk side. Sprøytenarkomani for eksempel. En iskald nål mot brennende hud, i all sin grusomhet er det et vakkert bilde.

ROCK ER RUS!
Det er oppstått noe som kaller seg "Rock mot rus". Er det ikke visse farer forbundet med en slik bevegelse, det at man sidestiller svak narkotika som hasj og marihuana med tunge stoffer som heroin, og ikke minst det at temmelig forfyllede musikere står fram og preker anti-rus?
- Teit, mener Michael. Plutselig skal alt være rock mot rus. Hva er det for slags tankegang? Rock er rus. De har snudd alt opp-ned og kan umulig ha rock i sjela si. Det ligger politiske motiver bak. Og det der med at hasj er heroin. Det er som å si at alle alkoholikere begynner med mjølk. Helt høl i hue!
- Det er klart at hasj virker sløvende, og det kan være på sin plass å opplyse om dette. For 14-åringer kan det f.eks være farlig, unge mennesker som ikke fikser livet og sløves ned. men det må gjøres på en mer troverdig og ordentlig måte. "Rock mot rus" er bare meningsløs sort/hvitt-tenkning, mener Helge.

Kjøtt har gjennomgått en stor musikalsk utvikling, fra rå-punk til disse dagers sofistikerte new wave-rock der blåsere og alle slags rare lyder inkorporeres i lydbildet.
- Punk er en klisjè i dag. Punk ble en mote, mens det var en dør som ble åpnet, en mulighet. Nå er punk noe som stenger. Jeg mener, sånt som myten om Sid Vicious, at han kan idoliseres er direkte tåpelig. Fyren hadde jo null talent og null i hue!

HATER SPRINGSTEEN
- Enn gamlingen Bruce Springsteen. Er han gud? Avis-reaksjonene etter konserten i Drammenshallen kunne tyde på det…
- Springsteen, sier Helge heftig, jeg hater ham. Kjedelig musikk. Myter.
- Den nye LP-en deres. Fortell om den.
- Vi bruker blåsere på tre låter. Og en god del syntheziser. Pluss masse lyder og perkusjon (blant annet en rangle). Du skjønner, sier Helge, jeg var drit lei det gamle. Og så lå jeg på sykehus etter en øye-operasjon og hadde god tid til å tenke. Mens Michael var inne i en stille periode, var jeg usedvanlig kreativ. Derfor har jeg laget de fleste låtene på plata, mens Michael dominerte på singlen og maksi-EP'en.

Helge hører på meget av det som skjer i England. Grupper som Certain Ratio og New Order. Og amerikanerne Talking Heads. Michael, derimot, er ikke interessert.

- Jeg har bare fem skiver, "Live at Leeds" (The Who), Iggy Pops første, to av Ramones og en til - og dem spiller jeg om og om igjen. Jeg følger ikke med, liker ikke det som lages i dag. Du skjønner, jeg er ganske reaksjonær når det gjelder musikken, men når jeg skriver låter, forsøker jeg å gå en slags gyllen middelvei så de andre skal få noe ut av det. Selv henfaller jeg til 60-tallsmusikken, finner mer der.

HELT UENIG MED MICHAEL!
Helge blir voldsomt opphisset.
- Jeg er helt uenig i det Michael sier! Det er bare han som er så reaksjonær at 'n bare hører på fem gamle skiver! Vi andre i Kjøtt er ikke slik.
- Men nå håper jeg vi skal forlate den pompøse stilen vi er inne på nå, sier Michael og stikker en ny gift-pil i Helge.
- Jeg synes ikke den er pompøs, biter Helge tilbake. - Vi prøver å holde ut med hverandre. Jeg mener, hvis alle hadde kjørt kompromissløst på sine greier, ville Kjøtt vært oppløst for lengst. På tross av uoverensstemmelser og slikt, er det noe felles til stede som kommer til uttrykk i musikken.
- Den nye LP-en er Helges plate, sier Michael, det er en bra LP - bevares! Men det går ikke fort nok.

- Det er helt gær'nt å si at det er min plate! Vi har forsøkt en ny arbeidsform, organiserer bedre. At jeg har skrevet mest denne gangen henger sammen med at jeg lå på sjukehus og at du hadde en uproduktiv periode! Musikken på plata er holdt innenfor trygge, kommersielle rammer. Det er ikke sær, intellektuell musikk. Det er rytmer for dem som er hypp på det. Tekster for dem som er hypp på slikt. Det er dansbart… og melodisk. Det være det. 

BARE ET MEDIUM
- Men ikke religiøst?
- Dylan. Jeg hater det. Skal du beskrive livet religiøst, må du gå inn i deg sjæl. Da flykter du fra realitetene. Jeg er ytterst skeptisk til det.
Michael har jo laget en sang om å være som Jesus…
- Ja, det er en sang mot all stjernedyrking - Jesus ,Buddha, Elvis, Mao.
- Mot, men kanskje også for?
- Nettopp, nettopp, flirer Michael fornøyd.
- Michael er jævlig flink til å skrive meningsfulle, gode tekster, han er bare ikke klar over det - er seg ikke ordenes mening bevisst.
- Jeg er bare et medium, jeg, sier Michael uskyldig. Jeg er ikke så opptatt av politiske saker og slikt. Jeg leser bare tegneseriene i avisene, og synes Norge er verdens fineste land. Verdens fineste melk og verdens søteste jenter finner du her.

Helge slår oppgitt ut med armene og fraskriver seg på den måten ethvert ansvar for det Kjøtts yngstemann, Michael, uttaler. Men det må sies, at når det er rom for to forskjellige mennesker på kommandobroen, da er det også grunn til å sette store forventninger til Kjøtt. Det ligger muligheter i spenningen mellom to motpoler!

--
Over til Yan Friis, som har lagt ut dette og mye annet moro fra Det Nye som scans på sine facebook-sider. Der skriver han: "Her er intervjuet som Helge Gaarder (i rasende fylla og med stiv pekefinger huggende i brystkassehøyde) hevdet at ødela Kjøtt. Det var min skyld alt sammen. Jeg satte opp Michael mot ham. Egentlig gjorde de det selv. Michael (Usyn)Khron måtte pisse når Helge ikke måtte og omvendt, og hver gang den ene var ute, snakket den andre dritt om sin kollega".

Yan Friis forteller idag at Gaarder kom bort til ham en kveld på byen, muligens rundt jul/nyttår 1981, da bandet nettopp hadde blitt oppløst:
- Helge Gaarder var helt fra seg. Han beskyldte meg for å ha splittet Kjøtt. Han mente jeg hadde provosert fram uenigheter mellom Michael Krohn og ham, som ble forsterket gjennom at jeg hadde trykket intervjuet, og at det hadde skapt etterdønninger i bandet. Det syntes jeg var synd. Jeg oppfattet forskjellene mellom dem som en styrke for Kjøtt.

- Anledningen var at vi skulle lage en kassett som fulgte med Det Nye sommeren 1981, med forskjellige artister. Jeg ville ha med noe jeg syntes var nytt og spennende. Og Michael syntes det var drittøft å komme med låter i Det Nye. Intervjuet skulle gjøres i forbindelse med kassetten (Hett fett & svett, i Det Nye 27-81, 30. juni).

- Jeg hadde bedt om å få snakke med Michael og Helge, fordi de representerte to deler av bandet. Resten av Kjøtt var ikke med på intervjuet, bildene ble tatt dagen etterpå (på Chateau Neuf). Det var en fin sommerkveld, vi satt på den gamle uteserveringa utenfor Colosseum. Jeg spanderte øl, det var en av forutsetningene.

- De hadde blærer som fungerte forskjellig, Helge måtte ut først, i samme øyeblikk som han var ute av syne begynte Michael å gjøre narr av Helge. Og når det var Michaels tur til å gå ut, begynte Helge å snakke dritt om Michael og sa "ikke hør på det han sier". Og etterhvert begynte de å krangle med hverandre mens jeg satt der. At de lot meg ta del i det, oppfattet jeg som en del av strategien deres. Noe det tydeligvis ikke var, da. Jeg oppfattet det som en storebror-lillebror-krangel, og at de egentlig var glade i hverandre likevel. Det var ikke sånn at det var like før de fløy på hverandre.

- Har du dårlig samvittighet? Var det du som oppløste Kjøtt?
- Nei. Det klarte de selv. Det lå i kortene at det måtte skjære seg mellom de to. Jeg tror ikke Michael kunne fortsatt å spille den musikken Helge ville. Og med en gang Michael begynte med Raga Rockers, slapp han fri. Han fikk sparket fra i Kjøtt. Og så bar det avsted. Jeg fikk aldri noe pepper av Michael for dette intervjuet.

-
Takk til Yan Friis. Han er idag populær programleder for NRK P1s Herreavdelingen, og startet tidlig på 70-tallet som musikkmedarbeider i venstresidas musikkblad Vår Musikk. Han anmeldte plater for Dagbladet og Arbeiderbladet før han overtok som musikkansvarlig i Det Nye mot slutten av 70-tallet. På Facebook-sidene hans er det masse interessant materiale, som bl.a dokumenterer at Det Nye og Friis fulgte tett med på framveksten av den nye norske rocken.
For å bla i dette må man be Yan Friis om å bli venner på Facebook, og det blir man sikkert.
Men ingen trenger være venner for å lese kjottbok.blogspot.com!


1 kommentar: